Avl/Oppdrett

Litt historie først...

Jeg har hele mitt liv vært glad i og opptatt av dyr, i tillegg til å være opptatt av dyra i fjøset begynte jeg tidlig å mase på mine foreldre om en egen hund. I 1972 fikk jeg se en annonse om at det skulle være en stor hunde-utstilling i Oslo. Jeg maste fælt på mine foreldre og jeg fikk dem til og bli med på utsillingen som var på Øvrevoll. Der fikk vi for første gang se en Flat Coated Retriever, denne hunden var blid, glad og flott å se på. En slik hund ville jeg ha, også mine foreldre ble sjarmert. Der og da ble det bestemt at skulle jeg få en hund noen gang så måtte det bli en slik en.

Flatten var helt ny som rase i Norge den gangen, men vi fikk etter hvert kontakt med Bjørg Haldis Flatin i Larvik og bestillte en valp. Etter ett års ventetid fikk vi endelig beskjed om at det var født et valpekull og at vi kunne få en hannvalp. I august 1973 kunne jeg endelig hente hjem min egen hund - det var STORT!

Garm var min trofaste følgesvenn i tenårene. Vi trente lydighet og gikk spor, han ble også brukt som trekk og kløv-hund. Vi deltok også på en del utstillinger men uten de helt store resultatene.

Fla-Go-Line's Negro Garm på fjelltur med mine brødre og meg i 1976.

I 1979 kjøpte jeg Sunraise Laxy- stam-mor til alle våre flatter, og opphavet til kennelnavnet ''LHAXY''

 

Sunraise Laxy (Lussie)

Interessen for avl og oppdrett ble for alvor vekket da vi hadde avlslære og en grundig innføring i genetikkens verden på jordbruksskolen. Dette er et fasinerende fagområde og interessen har ikke blitt mindre med årene. .. I tillegg til å drive hundeoppdrett er jeg stolt av å ta del i det store avlsarbeidet alle ku-bønder i Norge er med på gjennom Geno og NRF  avlen.

Norge har i dag en avlsbase som er ettertraktet i hele verden på grunn av at norske bønder ikke utelukkende har prioritert økende produksjonsegenskaper, men har satset på helse og fruktbarhet i tillegg.

 I dag snakkes det mye om å ta vare på det biologiske mangfoldet og vi yter vårt bidrag ved å ha noen av de gamle ku-rasene på fjøset. Disse dyra kan ha arveegenskaper som kan bli svært verdifulle i framtiden, det er nøysomme og hardføre dyr som passer bra i et økologisk driftsopplegg. Dessuten utnytter de utmarksbeite svært  godt. Vi har i tillegg til NRF. og Jersey kyr Sidet Trønder Nordlansfe  i besetningen.

Sidet Trønder Nordlandsfe. Sidøla er nøysom og må også ha med seg det som vokser i veikanten.

Avlsmål.

 

Vi har som mål å oppdrette rasetypiske sunne og friske individer som holder en høy standard, både ekteriørt og ikke minst mentalt. Vi ønsker at alle "våre hunder"skal være til glede og nytte for sine eiere i mange år, slik mange generasjoner Lhaxy hunder har vært det for vår familie.

Som nevnt tidligere så er vi også opptatt av våre gamle særnorske husdyrraser, som er en viktig del av vår felles kulturarv. Da flere i familien ønsket seg en liten hund igjen etter at de siste småpudlene våre blev borte, var det naturlig for oss å gå til anskaffelse av vår minste Norske hunderase nemlig Norsk Lundehund, som ikke bare har antikvarisk verdi, men også er en kynologisk raritet i hundeverdenen.

På en husdyrgard trengs det også hunder som kan gjøre nytte for seg med å hjelpe til med forflytning av buskapen,og generelt vakthold. Hva er vel mere naturlig enn at det selvfølgelig er den Norske buhunden som har den oppgaven her på garden, hunden som har fulgt Norsk bosetting helt fra forhistorisk tid.

Lundehundene våre, Eddie og Tora.

Som du sikkert har skjønt så er avl og oppdrett min store interesse, jeg kan vel kalles for en skikkelig avlsnerd. Det blir bare mer og mer interessant etter som årene går og man kan følge generasjonene over lang tid.  Alle avlskombinasjoner som blir gjort er nøye planlagt, med tanke på å få fram gode individer som kan føre linjene videre og oppfylle det avlsmålet vi har satt oss.

Utsikt fra verandaen. Kyrne våre koser seg på håbeite en vakker høstdag.

  Et velkjent utrykk i landbruket er at vi skal overlevere garden til neste generasjon i minst like god forfatning som da vi selv overtok, dette gjelder selvfølgelig også det levende genetiske materialet vi er satt til å forvalte.Alle våre forskjellige husdyr og hunderaser er en kulturarv som jeg mener vi er forpliktet til å ta vare på for kommende generasjoner. Det er økende bekymring i verden for tap av det biologiske og genetiske mangfold, blir for mye av det borte er vi uhyre sårbare i framtiden.
Lundehundvalper som snart er klare for å reise ut i den store verden.